å være hos Klarissene

Jeg skal endelig begynne å skrive om mitt oppholdt i kloster hos Klarissene i Larvik.
I forveien var jeg en god del tankefull, jeg skulle jo undervise i ikonmaling...skriving. Mye måtte ordnes, ikke minst materiell.Jeg hadde ingen anelse hvordan  alt dette skulle komme å fungere....ikke en gang hvor lang tid det ville ta.Men viljen, gleden og troen var til stede :-)
Å gå i kloster for å bo og " jobbe " ble til en stor åndelig opplevelse. Vi begynte med kurset samme kvelden jeg kom ..3 søstre hadde meldt seg på for å delta. Den vennligheten, den gleden for å lære å skrive et ikon var enorm, smittsom... ;-)

Den første kvelden ble søstre kjent med ikonet de skulle skrive-male. Jeg hadde valgt det samme ikon jeg hadde startet med for mange år siden , Hodegetria, Jomfru Maria med Jesus, i A 4 format.

Å være i kloster er noe veldig spesielt, men får en oppleve den sanne kjærligheten i tillegg, er det klart at kurset ble vellykket. Mine " vanlige " nakkesmerter uteble, jeg var kanskje sliten, men fornøyd lykkelig salig sliten !!!!! Jeg ble bortskjemt og jeg savnet ingen ting, og skriver jeg- ingenting- mener jeg det !!! Søstrene jobbet hardt, og strålte alltid, og alle som vet hva det betyr å skrive sitt første ikon vet hva jeg mener. Allerede etter den første dagen startet " teamwork"som kom uventet. Tenkte på de gamle klostre da munkene  var" avhengig" av hverandre....det fantes en som var mester på forgylling , en på inkarnatet o.s.v.. mange bidro til at et ikon virkelig ble til et ikon. Tenk vi kunne ha det slikt i dag...Jeg likte det, å ta imot og å gi ...og alltid vennlighet uansett...og evig varer Hans kjærlighet.

Jeg kjenner mens jeg skriver at jeg begynner å forsvinne i mine tanker.....hva er det jeg vil skrive ...beskrive... formidle , fortelle.... jeg vet ikke, men helst vil jeg spre den gleden og kjærligheten som den kristne troen gi, som kan erfares så sterkt  mens man skriver et ikon i gammel kristen tradisjon, i et kloster med nonnene.

Etter en god uke var vi ferdige med  ikonkurs. Det første ikon er alltid noe veldig spesielt, og jeg må innrømme.. mitt første ikon var ikke sååå fint som søstrenes :-)
Jeg er full av takknemlighet , en stor takk til alle Klarissene i Larvik.